Molly Pettit drev med sprangridning i mange år inntil hun i en alder av 25 år tok spranget rett inn i en av motorsportens øverste divisjoner.

Molly Pettit (29) fra Drammen er inne i sitt femte år som racingfører og kjører sin andre sesong med en Ford Mustang løpsbil som er sponset av Amcarklubben. Hun kjører både den norske serien NTCC, Norwegian Thunder Car Championship, og den danske serien DTC, Danish Touring Championship. Serien er slått sammen, slik at noen løp går i Danmark og andre i Norge.

Etter den første sesongen i den nye bilen var hun først og fremst glad og lettet.

– Jeg tok et gigantsteg opp i fjor. Det var en slags skrekkblandet fryd, sier hun.

Pettit er mest fornøyd med at hun kom seg gjennom alle løpene. Det er en tøff og mannsdominert serie den fartsglade Drammensjenta stiller opp i.

Bygde bil

Pettit debutterte i den norske GT-serien i 2009 og har virkelig gjort kometkarriere i en av motorsportens aller øverste divisjoner. Hun kom sent inn i motorsporten og kan ikke skylde på påvirkning fra noen i familien. Ingen i hennes familie er motorsportsutøvere.

– Jeg drev med sprangridning i mange år, forteller hun.

Samtidig var Pettit svært bilinteressert og hadde konkurranseinstinktet i bunn. En dag ble hun lei av biltreff.

– Jeg ville hele tiden noe mer. Da solgte jeg en bil for å bygge en løpsbil.

Pettit var på det tidspunktet klar for motorsporten, og det tok ikke lang tid før hun var fullstendig bitt av basillen. Samtidig gikk det noen år før drammensjenta kom i gang, ettersom hun måtte spare penger.

Den første bilen bygde hun selv, med god hjelp fra støttespillerne sine. Prosessen tok tre og et halvt år, og det ble mye dugnadsarbeid. Selv er hun ingen bilmekaniker, men var med på prosessen hele tiden. Bilen, en Nissan, brukte hun i flere år. Det viste seg imidlertid at den ikke hang godt nok med. Dermed ble den byttet ut med en Toyota, en bil som hjalp henne til å ta sølv i NM i GT.

En hard serie

For et års tid siden fikk hun et tilbud fra Amcar som hun ikke kunne si nei til.

– Jeg fikk vite at Amcar skulle kjøpe en egen løpsbil til den dansk-norske serien, og at de ville ha meg til sjåfør. Da måtte jeg virkelig klype meg selv i armen, smiler hun.

Pettit skal kjøre doningen tre år og har nå to år igjen av kontrakten.

– Lykkes jeg med dette, så ser jeg at alt er mulig.

I fjor tok hun andreplassen i den norske serien. I år har Pettit som målsetning å vinne, og bli blant de ti beste i den danske serien. Hun legger ikke skjul på at det er ambisiøse mål. I Danmark holder serien absolutt toppnivå, og mange kjente navn stiller opp.

– Jeg regner meg selv som den minst erfarne av alle, ettersom selv de yngste førerne har kjørt gokart siden de var barn.

Mange forbilder

Forbildene hennes er først og fremst den amerikanske racerføreren Danica Patrick som fra 2013-sesongen kjører i NASCARs sprint-cup-serie. Hun ser også veldig opp til britiske Suzy Wolf som er testfører i Formel 1. Blant forbildene hennes finner vi også norske Tommy Rustad og den danske racerføreren Jan Magnussen.

Selv håper Pettit å kunne inspirere andre til å satse, spesielt blant kvinnene. Hun vil med sin satsing vise at det er mulig å gjøre det bra i motorsporten selv om man ikke har den sedvanlige familiebakgrunnen. Det er mulig også for kvinner å hevde seg i en ellers svært mannsdominert sport.

– Det hadde vært gøy om det ble en egen serie for kvinner her i Norge. Totalt sett er det mange dyktige kvinner i motorsporten.

Satser på heltid

Den fremadstormende racerføreren forteller at hun har vært heldig med sponsorer. Pettit legger ikke skjul på at satsingen har kostet mye og hun er helt avhengig av sponsorenes velvilje. Noen av dem har hun hatt med seg helt fra starten, mens andre har kommet til etter hvert. Nå har hun også bestemt seg for å satse på bilsport på heltid framover.

– Jeg er litt unna budsjettet, men jeg vil åpne knallhardt, sier hun.

Pettit har også påtatt seg noen reporteroppgaver, og jobbet for FIA under rallycrossåpeningen i Portugal hvor hun rapporterte live på engelsk. Pettit er halvt engelsk og har derfor ingen problemer med å takle oppgaven, selv om hun innrømmer at hun var litt nervøs.

Fartsentusiasten håper satsingen vil gi henne bedre mulighet til å konsentrere seg fullt og helt om bilsporten. Det å kombinere jobb og kjøring synes hun er svært vanskelig. Tiden strekker rett og slett ikke til og satsingen blir bare 80 prosent av det hun ellers kunne fått til.

– Jeg har to år til med denne bilen og da vil jeg gjøre det beste ut av det.