For to år siden pakket han bagen og reiste for å oppleve guttedrømmen. Året før hadde han besøkt Nürburgring, og som han selv sier så ble han umiddelbart forelsket.

Tre år senere så møter vi samme mann, på nettopp Nürburgring. Det er sesongstart i VLN, det tyske langdistansemesterskapet, som først og fremst forbindes med guttene i Møller Bil Motorsport og Christian Krognes i BMW-teamet Walkenhorst. Men også Oskar Sandberg er en av de dyktigere på denne banen, i en mindre klasse til tross.

Oskar Sandberg slapp alt han hadde i Norge, tok sjansen på å leve den tyske motorsportsdrømmen – og har sakte men sikkert bygd seg opp et nettverk som gir ham muligheten til å leve av motorsport, både på og utenfor banen. FOTOS: SIMEN NÆSS HAGEN

 

LA GRUNNLAGET I VÅLER

– Det frister å si at Nürburgring er min hjemmebane. Men for meg er det egentlig  Vålerbanen som er min hjemmebane. Det var der jeg lærte meg å kjøre, og banen jeg har kjørt mest på, sier Oskar Sandberg, når vi møter ham på Nürburgring. 24-åringen fra Vormsund i Akershus har gått gradene som trengs for å klatre mot den internasjonale racingtoppen. Drøye fem år etter at Sandberg ble norgesmester i Seven Racing, lever han nå av og for motorsporten i Tyskland. Han har bosatt seg i Insul, et steinkast fra Nürburgring, motorsportens mekka, en liten landsby som er omringet av den 25 kilometer fryktede motorbanen gjennom Eifel-skogene, inkludert Formel 1-banen i sentrum. Her lever Sandberg av organisering, skruing og annet som hører med i motorsporten, via racingvirksomheten BOES Motorsport.

– Først var det et racingteam, så ble det et verksted, og nå så driver vi support med trackdays på ulike baner, sier Sandberg, og ramser opp baner i land som Italia, Frankrike, Belgia og Spania hvor han ukentlig reiser rundt med ulike arbeidsoppgaver.

 

KJØRER UTEN Å BETALE

Men den viktigste arbeidsoppgaven av alle, det er å kjøre racing. Riktignok er det ikke dét han får betalt for, men samtidig er Sandberg en av svært få som slipper å betale en krone. Det var hans knallharde prinsipp da han flyttet til Tyskland. – Det er en sjanse man må ta, og sette hardt mot hardt. Du må vite at du er en god nok sjåfør, samtidig må du overbevise om at du kan få kjøre uten å betale selv.

– Hvordan fikk du til det?

– Nå vil jeg ikke skryte noe på meg, men jeg er en god mekaniker som er flink til å finne feil og optimere bilene. Det har fungert bra den veien. Jeg begynte med å hjelpe ulike team, og helt i starten var det en slags belønning å få kjøre etter at jeg hjalp dem. Så beviste jeg at jeg var god nok, og nå har jeg fått roen til å fokusere på kjøringa, sier Sandberg.

«Det grønne helvete» er et velkjent kallenavn, signert legenden Sir Jackie Stewart. Dette grønne helvetet er rene racinghimmelen for Oskar Sandberg og en rekke andre førere og motorsportsinteresserte.

 

HØYDEPUNKT MED 24-TIMEREN

Han innrømmer at han er glad og heldig over å få slippe å lete etter sponsorer, som er en ellers tidkrevende og energitappende jobb for mange som driver med motorsport. – Det er vel en av de beste tingene med å være racingfører, å slippe å jakte sponsorer.
Det er det beste som kunne skjedd, innrømmer nesbuen. Rent sportslig er VLN førsteprioritet, sammen med det legendariske 24-timersløpet som var i mai. Ved siden av dette har teamet, Sorg Rennsport, vist interesse for at Sandberg skal få kjøre flere langdistanseløp på ulike baner rundt omkring i Europa.

– Jeg vil bare kjøre så mye som mulig. VLN og 24-timeren er veldig viktig for meg. sier han. Hvordan gikk det så på 24-timeren i slutten av mai? Jo, overlegen seier til Oskar Sandberg og hans team Sorg Rennsport. Sandberg har tidligere i år satt banerekord i V4-klassen med sin BMW, og med alt på stell kan han nå huke av 24-timers-seier på sin allerede imponerende CV.