AYLA ER KOMMET HJEM
I fjor kjørte Ayla Ågren for John Cummiskey Racing uten den store suksessen. Foran årets sesong ble motorsportstalentet hentet tilbake til Team Pelfrey, som hun ble amerikansk mester for i 2014.

Det kjennes godt å  tilbake, og folkene er stort sett de samme som sist jeg var her. Det er som å komme hjem, smiler 23-åringen fra Slemmestad.
I 2014 ble hun amerikansk mester i F1600-klassen som første kvinne til å vinne et profesjonelt formelbilmesterskap. Siden tok hun steget oppover i stigen som forhåpentligvis skal føre henne til Indy Car-serien om noen år. Serien Ågren nå konkurrerer i er USF2000.
– I fjor slet vi med budsjettene, og fikk lite anledning til å teste. Under et løp endte jeg på fjerdeplass, og beviste at jeg er god nok, men så gikk vi tom for penger.

Dermed var Ågren klar for å forlate John Cummiskey Racing etter fjorårssesongen, og da gamleteamet Pelfrey knakket på døren, var hun ikke vond å be.

– Man må ta de mulighetene man får, men samtidig betyr personer mye for meg. I Pelfrey trives jeg godt med folkene i teamet etter de to sesongene jeg kjørte for dem tidligere.

 

VET JEG ER GOD NOK
De sportslige ambisjonene er ikke lagt på is, selv etter en trøblete fjorårssesong.

– Målsetningen er å kjempe helt i toppen, og jeg vet jeg er god nok til det.

Sesongen startet allerede 10. og 12. mars i St. Petersburg i Florida, hvor Ågren tidligere bodde. Det gikk ikke slik hun hadde håpet.

– Det ble ikke den starthelgen vi var ute etter. I det ene løpet fikk jeg mekaniske problemer og kunne ikke fullføre. I det andre endte jeg på 12. plass. Likevel fikk vi vist at farten er der, og jeg svært positiv foran de neste løpene, sier hun.

Ayla Ågren ble i 2014 amerikansk mester i F1600-klassen.

Ayla Ågren er inne i sitt tredje år i USF2000-klassen. I år er klassen blitt renovert.

– Vi har fått helt nye biler og ny teknologi. Bilen er mye mer moderne, og de tekniske løsningene gir oss mye mer kontroll enn tidligere. Jeg har mye erfaring og kjenner banene, og føler meg komfortabel.

Ågren kjenner på presset om å prestere, men føler hun har god støtte.

– Alle på temaet vil vinne like mye som jeg, og det blir viktig å få en god start. Ingen løp strykes, derfor er det viktig å være i toppen under alle løp, og til tross for ikke den aller beste starten er det utrolig deilig at sesongen nå er i gang. Jeg gleder meg til å se hva denne sesongen bringer sier hun.

De to neste rundene foregår i Birmingham i Alabama 21. til 23. april på Barber Motorsports Park

 

IKKE TILFELDIG
At det ble motorsport på Ågren var langt fra tilfeldig. Hun viste allerede som ung jente at fart og spenning var noe hun satte pris på.

– Jeg kom inn i motorsporten via min onkel og noen fettere som kjørte på det tidspunktet. Jeg var seks år det første løpet vi var og så på, nordisk mesterskap på Klippan i Sverige. Jeg så en annen jente som kjørte, og senere krasjet. Hun fløy over gjerdet, og det var ganske dramatisk. Alle var forskrekket, men jeg sa til mamma at dette var noe jeg ville holde på med. Etter mye mas dro jeg og pappa opp og tok lisens på Eggemoen senere samme høst.

Deretter startet en karriere i gokart, hvor hun i 2005 tok sine første seiere. Fra år 2007 begynte Ågren å kjøre gokart utenfor Skandinavia, og siden konkurrerte hun i både i Norge, Sverige, Danmark, Nederland, Tyskland, og i Italia, foruten i EM og VM. Ågren kjørte også i den verdensledende gokartserien WSK.

Målsetningen er å kjempe helt i toppen, og jeg vet jeg er god nok til det.

FERDIG MED STUDIENE
I 2011 satte Ågren kursen over til USA for første gang for å konkurrere i Skip Barberserien. I 2012 flyttet hun for godt, og samlet med seg fire pallplasser i Skip Barber-serien. Samtidig som hun bodde i USA, studerte hun ved BI i Oslo.

– Jeg er nå ferdig med studiene, og kan konsentrere meg fullt om kjøringen, forteller hun.

I dag bor Ågren i Indianapolis i Indiana. Her trener hun og jobber med partnere for å finansiere satsingen.

– I tillegg er jeg også coach for 1600-serien, forteller hun.

Pengeinnsamling er noe av det viktigste for en motorsportsutøver, og selv om man har adresse i motorsportsgale Indianapolis er det å finne samarbeidspartnere som er villig til å åpne lommeboken for en 23-åring fra Norge ingen enkel oppgave.

– Vi er ikke helt i mål, og har fortsatt en jobb å gjøre for å fylle opp budsjettet. Økonomien er den største utfordringen for oss førere, å kjøre er enklere, smiler hun.