Christian Krognes undervurderer ikke simulatoraktige bilspill som et nyttig verktøy for å utvikle seg som racingsjåfør.

Tekst. Simen Næss Hagen Foto: Walkenhorst Motorsport

Selv kaller han det simulatorkjøring, og ikke rent spill for utelukkende underholdning. Dagens spill er konstruert slik at hver eneste meter av banene stemmer med virkeligheten, og parameterne på bilens oppsett skal gjengis helt etter virkeligheten.

Med virkelighetsnær lyd og grafikk, kan Krognes sette seg inn i reelle situasjoner. Når han kjører i VLN, det tyske langdistansemesterskapet på Nürburgring, så krever det en viss interesse og pasjon for å sette seg inn i en bane på over to mil.

SIMRACING
Framfor å kalle det spill, så benevner han det «simracing».

– Enkelte steder på Nürburgring er vanskeligere på spill enn i virkeligheten.For eksempel, etter Hohe Acht (svingen på banens høyeste punkt), kommer det et koseparti i de svingene som kommer etter, forteller Krognes, og viser til spillet iRacing han kan bruke timer på timer på, nettopp i et karriereøyemed.

– Den beste treninga fra spillet er riktig nok det mentale. Konkurransen i simverdenen har et ekstremt høyt nivå, og det får man et utrolig utbytte av. Nivået er så høyt fordi det er så mange som kjører simracing, og det er noe jeg utnytter hele tiden, sier han videre.

SKREKKBLANDET FRYD
Med interesse og full av energi forteller han om helvetessvingen – Mutkurve – en sving han gjerne vil mestre i over 230 kilometer i timen. På spill er det ingen fare å prøve ut dette. Verre er det når han kommer dit i virkeligheten.

– Den er ganske heavy. Det er litt skrekkblanda fryd når jeg kommer inn i svingen. Den lurer i hodet voldsomt, for den ser krappere ut i hodet. Jeg har også sett datalogger på at noen har klart den i 237 kilometer i timen. Telen i bakken fra vinteren gjør også at humpene kan forandre seg der, sier han.

Oppsett på bil har han fått godt utbytte av via iRacing. For utviklerne av spillet har hatt direkte kontakt med team og fabrikanter for å få kunnskap om bilene.

– Mye kan overføres direkte til virkeligheten. Det hender at jeg har kjørt tester i virkeligheten, kjørt samme oppsett i iRacing, gjort endringer og tatt med det tilbake til virkeligheten. Det har gitt den samme følelsen. Helt sprøtt, konkluderer Krognes.

Christian Krognes erkjenner at han ikke har prioritert medier og sosiale medier like godt for å spre sitt omdømme om en lynrask racerfører på Nürburgring, men med en uoffisiell banerekord og uten behov for egne midler, har Hamar-gutten bevist han har noe på en bane å gjøre.

IKKE FLINK MED MEDIA
Christian Krognes kan være en fører du kanskje ikke har hørt like mye om. Han har ikke stukket seg fram i media, tross sterke prestasjoner på Nürburgring over langt tid.

– Nei, jeg har ikke vært så flink med medier og sosiale medier og slik. Har ikke brukt så mye tid på det, jeg har heller brukt tid på samtaler med ingeniører og teamledere, sier han.

Siden Hamar-gutten som 20-åring fikk sjansen hos Møller Bil Motorsport sin satsing i det tyske langdistansemesterskapet (VLN), har han tatt noen voldsomme steg, hvor spesielt det siste året har markert ham som én av de beste sjåførene på asfalt eksportert fra Norge.

I fjor ble det banerekord på Nurbürgring i GT3-klassen, der han kjører for BMW-laget Walkenhorst. Men tiden 7,53 minutter er ikke offisiell, da denne ble satt i kvalifisering og ikke i løp. Likevel har altså ingen andre førere vært raskere enn ham rundt Nordsløyfa, inkludert GP-banen.

OPPTATT AV DETALJER
Selv beskriver den 26 år gamle Hamar-gutten seg som en supernerd når det kommer til analyse og studier av sine egne prestasjoner.

– Jeg bruker ekstremt mye tid på video og logger. Jeg kan sitte og se på rattbevegelsene mine, og jeg kan se på meg selv når jeg er på riktig sted i hodet. Alle har fordelen av å kjøre på samme bane hver gang, og når du har kjørt 1000 runder der, så er det de små detaljene som avgjør, sier 26-åringen.