Diskriminering brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling. På Vestlandet utspiller det seg et kommunepolitisk drama som norsk idrett neppe har sett maken til. Kommunens håndtering reiser en rekke prinsipielle idrettspolitiske spørsmål av nasjonal interesse. Blant annet: Hvor skal idrettsanlegg for motorsport og luftsport (i dette tilfellet også sykkelsport) lokaliseres hvis det ikke kan lokaliseres innenfor støysonen til en lufthavn? Hvordan skal idrettsklubber forholde seg til kommunenes reguleringsplaner?
Norgeshistoriens største samling av idrettsklubber og frivillige organisasjoner har tømt klubbkassene og arbeidet i 19 år for å realisere drømmen om en felles idrettsarena for 30 idrettsgrener for motorsport, luftsport og sykkelsport. Dette er idretter med lav anleggsdekning i landsdelen. Både Stortingets idrettsmelding og Norges Idrettsforbund har satt som mål å bidra til bedre og mer variert idretts- og aktivitetstilbud. Fylkeskommune pekte i 2005 ut den aktuelle lokaliseringen innenfor støysonen til den lokale lufthavnen. Karmøy kommune regulerte 525 dekar utmark til idrettsformålet i 2008. Klubbene organiserte deretter et ideelt basert aksjeselskap etter reglene om spillemidler fra Kulturdepartementet, og startet grunnervervet.
Kulturdepartementet har sjelden eller aldri sett så gjennomarbeide planer, i følge kommunens sakspapirer. Avinor vil tilrettelegge for at idrettsarenaen integreres med den lokale lufthavnen. Støykonsekvensanalysen viser god margin til grenseverdiene definert av Miljødepartementet og reguleringsbestemmelsene for de omliggende boligene.
Etter idrettsklubbenes anskaffelse av 1/3-del av arealet nekter resterende grunneiere å selge uavhengig av pris. I 2013 vedtok kommunestyret ekspropriasjon, etter en grundig avveiing av fordeler og ulemper, men uten saksframlegg fra rådmannen. Etter medhold i tingretten, anket grunneierne avgjørelsen inn for lagmannsretten og fikk kjent vedtaket ugyldig på grunn av mangelfull saksbehandling.
Den 23. oktober skal kommunestyret ta stilling til å reparere tidligere saksbehandlingsfeil med et nytt ekspropriasjonsvedtak. Forslaget kan falle med knappest margin, mot nåværende rådmanns klare anbefaling.
Kommunens politiske ordskifte gir grunn til bekymring og har også tidligere vært i fokus. Det er blitt påstått at idrettsanlegget ikke var et idrettsanlegg, at tiltaket var uheldig for folkehelsen og vil føre til pasifisering helt ned i barnealder. Påstandene ble så drøye at Familie- og kulturkomiteen under Stortinget behandlingen av idrettsmeldingen i 2013 gjorde en tilføyelse om at alle idrettene i NIF er likeverdige og har samme mulighet til å søke støtte i forbindelse med tildeling av offentlige midler, bygging av idrettsanlegg osv.
Oppkjøringen til kommunestyrets behandling avslører at fordommene er like sterke. Vinner disse frem vil det aktualisere en nasjonal debatt om temaet. For våre idretter vil det gå flere 10-år før landsdelen får en ny mulighet. Norges Motorsportforbund håper våre idrettslige behov og fornuften blir hørt.