Felix go Africa

AV Mette Solli

Vi har fulgt Felix dag for dag og første etappe starter allerede andre januar.

2. januar. Etappe 1: Første etappe gikk fint for Felix. Han var rimelig gira på å komme ordentlig i gang og synes det var deilig å endelig få «kjenne litt på det». Han rota det litt til med navigeringen på begynnelsen og kjørte 400 meter feil vei, men han er allikevel fornøyd med innsatsen og at han fikk rettet opp feilen såpass raskt.

3. januar. Etappe 2: Felix kjørte av stygt etter de første 10 milene av etappen. Han og Marius kjørte sammen i ca 120 km/t, da de traff en grøft midt i veien. Marius kom seg over, men Felix gikk rett i grøftekanten. «Jeg trodde jeg skulle dø», sa han i telefonen etterpå og var tydelig preget av det som hadde skjedd. Han fikk ingen store skader (ifølge han selv), men han fikk slått luften ut av seg og besvimte. Han kvikna derimot raskt til, da han hørte at Marius ringte etter assistanse og ville ta han ut av løpet. Han kjørte resten av etappen med god hjelp av Marius, men som han selv uttrykte: «Jeg kjørte jævlig sakte etterpå».

4. januar. Etappe 3: Felix tok det med ro og prøvde å holde en jevn fart i dag, slik at han hadde kontroll på navigeringen og følte seg trygg. Det virker som at gårsdagens smell satte en støkk i han, og at han tar det med ro for å holde seg på hjul. Jeg lurte på om det ikke var vondt å sitte på sykkelen med de blåmerkene og den såre rompa fra i går; «Det er derfor jeg står». Han og Marius fikk streng beskjed av trener Pål Anders om å ta det pent til de er blitt flinkere til å lese terrenget og å ikke ta unødige sjanser. Marius, derimot gav full gass og endte opp med å kjøre av han også. Så Felix gjengjeldte tjenesten fra i går og ventet på han så de kjørte resten av etappen sammen. Felix mistet en stund oversikten over navigeringen og følte seg helt «lost» for å bruke hans ord, det var nok ganske skummelt skjønte jeg på han, men så fikk han opp waypoint på GPSen og det viste seg at han ikke hadde kjørt så gærent allikevel.

 

 

5. Januar. Etappe 4: Det var en tung dag i dag, sa Felix. Han og Marius prøvde å hjelpe Pål Anders da han fikk mekaniske problemer, men det endte med at Pål Anders måtte bryte og de to andre bare måtte kjøre videre. Etter en stund fikk også Marius problemer, og de innså raskt at det ikke var noe å gjøre og at Felix bare måtte kjøre videre alene. «Jeg tok det med ro etter det, for å si det sånn», sa han og var nok litt skremt av hele greia. Han synes også at navigeringen var vanskelig i dag, i tillegg til at det var veldig humpete veier som ikke gjorde smertene i hofta noe bedre. Han kjørte allikevel bra, men hadde nok de to andre i bakhodet hele veien.

 

 

 

6. januar. Etappe 5: Felix hadde litt problemer med navigeringen i dag, siden den GPS-styrte tripptelleren plutselig nullstilte seg og han mistet oversikten. Det endte med at han kjørte feil og unngikk en waypoint, men Pål Anders oppdaget det heldigvis og vinket ham tilbake når han så ham. Det kostet Felix 35 minutter, og han var nok litt irritert over den tapte tiden, siden det var utstyret som ikke var i orden. Sett bort fra feilkjøringa, så synes han det var veldig gøy i dag. Han fortalte fornøyd at han hadde ligget mye på full gass. Det hadde han ikke fått testet ut før, men han oppdaget at sykkelen responderte mye bedre når han holdt høy fart. Han kjørte dermed også forbi mange av dem som hadde tatt han igjen under feilkjøringa. «Nå begynner det å bli gøy. Jeg rota det litt til, men jeg finner alltid frem igjen».

7. januar: Hviledag

8. Januar. Etappe 6: I dag gikk det galt igjen. Det var en lang dag, med start kl 04 om morgenen for å krysse grensen til Mauritania før dagens etappe. Det gjorde det ekstra vanskelig å holde fokus ute i sanddynene. Det endte med at Felix kjørte av stygt i høy fart og ødela både hjelmen og nakkekragen. Han var tydelig preget på telefonene den kvelden, og kunne fortelle at han var veldig emosjonell. Krasjen satte en støkk i han, og minnet ham på alvoret. «Jeg kunne ha dødd i dag» sa han, når jeg forskrekket spurte hvordan det gikk. Han er derfor fast bestemt på å ta resten av løpet med ro og at målet først og fremst er å komme frem til Dakar.

9. Januar. Etappe 7: Felix kjørte inn til sin beste plassering så langt, med en femteplass på dagens etappe. «Det var veldig oppløftende etter dagen i går og med tanke på kroppens tilstand», forteller han. Han sier han har kjørt rolig og jevnt på ca 70%, men at det var vanskelig i dag på grunn av navigeringen og vinden som hadde blåst igjen flere av veiene. Tempoet i sanddynene er han fornøyd med, og han sier han tror mange av de som leder foran ham sammenlagt, sliter litt mer med det. Han ser derfor en mulighet til å krabbe litt høyere opp på lista.

10. januar. Etappe 8: Felix fikk rett, og har nå klatret helt opp på sjetteplassen sammenlagt. Det føles nok godt etter mange problemer og utfordringer. Det var det også en del av i dagens etappe. Det var lange, åpne sletter med mye motvind som gjorde at de brukte mye drivstoff. Etter å ha kjørt under halvveis frem til første fyllestasjon, hadde han brukt opp hele framtanken og var skeptisk til om han skulle komme seg helt frem. Han måtte derfor gå av gassen, og det gikk heldigvis bra. I tillegg var det mye kamelgress og mange kameler å passe seg for på dagens etappe, og han kunne fortelle at en liten kamelunge hadde krysset veien rett foran ham. Det var derfor mye å passe på i dag, synes han, men han er godt fornøyd og han kjørte med god margin hele dagen.

11. Januar. Etappe 9: Dagens etappe var den hardeste i Africa Race, med store, myke sanddyner som danner bratte stup uten forvarsel. Felix syntes ikke etappen var noe spesielt vanskeligere enn tidligere, da den var kortere enn vanlig – på litt over 30 mil. Det var allikevel et vanskelig terreng som bød på utfordringer og tvang dem til å holde igjen farten. De myke sanddynene gjorde at framhjulet sank ned i sanden, og den lave farten gjorde det svært varmt å kjøre i ørkenen. Felix lot seg ikke stoppe av det og gjorde et veldig godt løp som har er veldig fornøyd med. «Det var bare moro fra start til slutt», sier han om dagens etappe.

12. Januar etappe 10: Felix kjørte inn til enda en 6.plass og ligger dermed som nr 4 sammenlagt! Det er en knapp ledelse over femteplassen, men han skal gjøre det han kan for å prøve å beholde den i morgen. Dagens etappe var svært vanskelig, med tette og bratte sanddyner og enda mykere sand enn i går; «Det minte mer om ekstremenduro enn et rally. Det var et sandhelvete!». Han gjorde en veldig god etappe, og holdt et høyt tempo i sanddynene med tanke på forholdene. Han stoppet og hjalp Oliveira Rui, som ligger på en sammenlagt 3. plass, da han sto fast i sanden. I morgen er løpets siste og avgjørende etappe, da søndagens kjøring ned til Dakar ikke teller for plasseringen. Felix skal som sagt prøve å holde på fjerdeplassen, men er godt fornøyd med en femteplass.

 

13. Januar. Etappe 11: Den siste og avgjørende etappen i Africa Eco Race er over, og Felix har sikret seg fjerdeplassen sammenlagt. Det var en munter gjeng som begynte i dag tidlig, med sang og moro før løpets siste etappe. Etappen gikk knallbra og Felix prøvde å opprettholde den knappe ledelsen over Blackbourne, som ligger på femteplass. Det viste seg å være vanskelig, da Blackbourne gjorde alt han kunne for å ta igjen Felix, uten hell, heldigvis. Det var allikevel ikke fartsetappen som bød på de største problemene i dag. Under transporten på slutten av dagen, fikk Felix dårlig bensin med vann i, og sykkelen begynte dermed å fjuske etter noen mil på veg til kveldens stoppested. Heldigvis kjørte arrangøren forbi med bil, og gav skyss til både han og sykkelen ned til St Louis. Sykkelen ble trillet gjennom målgang, men blir fikset innen morgendagen. Felix er svært fornøyd med fjerdeplassen som var over all forventning og gleder seg til å komme frem til Dakar hvor familien venter.

 

14. Januar. Målgang: Det var en rimelig fornøyd Felix som kjørte inn til målgang i Dakar. I tillegg til den sammenlagte fjerdeplassen, tok han en andreplass på dagens show-etappe. Etter at alt har fått sunket litt inn og han forstår hva han har gjort, kan han fortelle at: «Det var utrolig deilig og en stor lettelse å gjøre det så bra! Topp fem var målet, men jeg hadde aldri trodd det skulle gå, spesielt ikke etter de krasjene jeg har hatt. Det føles godt å bevise både ovenfor meg selv og andre at jeg klarte det. Det gjør meg egentlig bare enda mer sulten til å gjøre det igjen og få en pallplass.» Han har også fått kjenne litt på følelsene etter de to stygge smellene han har hatt, og han forteller at han setter større pris på det han har rundt seg, etter å ha fått kjenne på hvor lite som skal til før det går skikkelig galt. Han legger ikke skjul på hvor nære det faktisk var å gå riktig ille siste gangen, og hvor heldig han er som sitter her i dag.