T.h.: Hans-Jøran Østreng fra NMK Trøgstad vant NMgullet i Supernasjonal klasse fire i år. FOTO: NBF/RUNE JOHANNESEN

På snaut 40 år er det blitt to VM-gull og utallige EM-titler og medaljer. Og det kunne også vært slik at rallycross var den eneste bilsportsgrenen som oppsto på grunn av en dyresykdom, men det er bare nesten riktig.

I november 1967 måtte RAC Rally i Storbritannia avlyses på grunn av munn- og klovsjuke og tilhørende restriksjoner mot å ferdes i de områder der den alvorlige dyre-epidemien herjet. For at BBC skulle få en erstatning med et motorarrangement som kunne vises på TV ble det kjørt rallycross, omtrent i samme format som vi kjenner sporten i dag, på Lydden Hill, en racerbane rett nord for de berømte hvite klippene ved Dover, på sydkysten i England. Mange oppfatter dette løpet, som for øvrig ble vunnet av Andrew Cowan, som historiens første rallycross. Det er imidlertid rent historisk en artig myte. Allerede i februar samme år, altså 1967, hadde nemlig Thames Estuary Automobile Club (TEAC) arrangert sitt første rallycross-løp, også det på Lydden Hill. Rallycross som bilsport feirer altså 50-årsjubileum i februar 2017.

T.v.: Andreas Bakkerud fra NMK Bergen vant både VM-rundene på Lånkebanen og Höljes i 2016. FOTO: FIAWORLDRALLYCROSS.COM

PERFEKT KONSEPT

Men formatet var omtrent det samme da som nå, nesten 50 år seinere. Racing med fire til seks biler i korte og hektiske heat på en bane bestående av asfalt og grus. Et perfekt konsept både for publikum, som i de fleste tilfeller har utsyn over storparten av banen, og for TV, som for å dekke de kompakte arenaene ikke trenger dusinvis med kameraer.

TILFELDIGHET

Det var nærmest en tilfeldighet at Norge ble en stormakt i denne publikumsvennlige bilsporten. De mest populære bilsportgrenene her i landet på begynnelsen av 70-tallet var isbane, bakkeløp, grusbane (oftest på travbaner) og rally. I 1972 fikk vi den famøse rallystoppen, som gjorde det nær sagt umulig å fortsette å arrangere rally, og dermed ble det aktuelt å se seg om etter erstatningsgrener.

Løsningen ble rallycross, som etter starten i 1967, hadde etablert seg på kontinentet, blant annet i Nederland og Belgia. Det første rallycrossløpet på norsk jord ble arrangert høsten 1972, i et grustak i Lier, med NMK Drammen som arrangør. Lite ante man den gangen at Lyngåsbanen skulle bli en av de best kjente sportsarenaer i Norge i løpet av noen få år. Det første løpet i 1972 ble for øvrig vunnet av Kjell Wangen i en VW Boble. 41 år senere, høsten 2013, var Wangen tilstede og overvar de siste løpet som ble kjørt på Lyngås før banen ble nedlagt. Wangen måtte i likhet med mange andre felle en tåre den dagen, men det er en helt annen historie.

BRITISK SEIER

Rallycross ble raskt en populær bilsportgren i Norge, som den gjorde det i England og på kontinentet. På midten av 70-tallet ble det første (uoffisielle) Europamesterskap arrangert med briten John Taylor som den første mester. Nordiske førere skjønte instinktivt at her kunne de ha noe å hente, og svenske og norske førere var raskt ute med å dra ut i Europa for å kjempe om edelt metall. Her hjemme var Lyngås hovedarenaen, men en annen populær bane var Hellerstadbanen på Dal, der NMK Eidsvoll hadde stor suksess med sin norsk-svenske cup. I 1979 ble det satt publikumsrekord på Hellerstad med nær 7000 tilskuere tilstede oppe i skogen ovenfor Dal stasjon.

SCHANCHE-TIDEN

I 1977 startet eventyret for alvor. Martin Schanche, den temperamentsfulle og publikumsvennlige tanaværingen, vant NM på Lyngåsbanen med sin Ford Escort BDA. Han ble også overtalt av Per Engseth, som kjørte Porsche, å bli med for å prøve seg i noen EM-runder. Engseth ble nr. 2 i EM i 1977, men nesten enda viktigere forsportens videre utvikling i Norge var Martin Schanches 3.plass i den siste EM-runden på Esteringbanen i Tyskland. Dette overbeviste Schanche om at han faktisk kunne være med å kjempe om EM-gull i rallycross, og tanaværingen bestemte seg for å satse for fullt året etter.

Med Schanche som spydspiss skulle rallycross utvikle seg til å bli paradegren nr. 1 for Norge. Han vant EM i 1978 og i 1979, og dette var helt klart en medvirkende årsak til at Norge fikk sin første EM-runde på Lyngåsbanen i 1980, der ikke mindre enn 25 000 tilskuere kranset banen. I løpet av de påfølgende årene ble Lyngås en av landets best kjente sportsarenaer, med direkte TV-sendinger og titusenvis av tilskuere under den årvisse EMrunden i begynnelsen av september.

FLERE PROFILER FULGTE

Schanche vant til sammen seks EM-gull, men han var ikke alene. Suksessen motiverte mange andre norske førere til å satse for fullt på den internasjonale arenaen. Enkelte EM-runder i Tyskland, Nederland og Belgia, i det som ble kalt gullalderen for europeisk rallycross på midten av 80-tallet, hadde 40-50 norske førere til start. Førere som Egil Stenshagen, Bjørn Skogstad, Eivind Opland, Ludvig Hunsbedt og Sverre Isachsen endte opp som Europamestre (noen av dem flere ganger)de også.

Dette inspirerte nye, unge talenter, som Tommy Rustad og Petter og Henning Solberg, å ta steget fra nasjonal rallycross til internasjonale karrierer. De siste årene har vi også fått norske EM-gull ved Mats Lysen, Knut Ove Børseth og Andreas Bakkerud. Nasjonal rallycross har vokst til å bli en av våre viktigste bilsportsgrener, og det er vel ikke noe annet land i verden som har et sterkere nasjonalt mesterskap enn NM for supernasjonalklassene. En rekke klubber har oppgradert sine baneanlegg til internasjonal standard og kampen om å få statusløp i rallycross er hard mellom klubbene.

VM-GULL

Siste kapitel om rallycross som bilsportsgren er langt fra i ferd med å skrives, selv om Lyngåsbanen stengte portene etter sin Superfinale 28. september 2013. FIA har gitt rallycross VM-status og de to første VMtitlene ble vunnet av Petter Solberg i 2014 og 2015. I NMKs jubileumsår 2016 har Solberg sjansen til å ta sitt tredje strake VM-gull, mens NMK-eren Andreas Bakkerud gikk til topps på Lånkebanen i juni og kjemper om en pallplass sammenlagt. Norge er stadig en av sportens desiderte stormakter.