Prosjektet var bachelor-oppgaven til de tre studentene Ole Kristian Gausen, Ådne Grønvik og Stine Strand som alle studerte produktdesign. Prosjektet tok utgangspunkt i at en MX2-sykkel med elektrisk drift er både miljøvennlig og støysvak. En elektrisk crosser som er på høyde med kravene til en vanlig konkurransesykkel, har aldri blitt bygd i Norge tidligere, og trolig er dette blant verdens første av sitt slag. Studentene ønsket å finne ut om en crosser med elektrisk drift kan konkurrere mot tradisjonelle, bensindrevne crossere. Testene viste ikke bare at den kunne hevde seg, men på noen områder var den faktisk også bedre. Totalt sett fant de gjennom testkjøringen at den elektriske crosseren hadde omtrent samme ytelsen som en bensindrevet, tradisjonell, crosssykkel. Toppfarten lå på rundt 120 km/t, men akselerasjonstestene viste at den elektriske sykkelen hadde en fordel. Den akselererte nemlig bedre enn bensinsykkelen, og var raskere enn den på de første ti-femten metrene. Siden jevnet det seg mer ut.
MED OG UTEN CLUTCH
Ådne Grønvik forteller at prosjektet egentlig ble påbegynt året før, av en gruppe andre studenter. De kom likevel ikke spesielt langt, men rakk så vidt å kjøpe inn nødvendige deler og skru dem sammen før skoleåret var over.. – De fikk aldri testet den ordentlig, de fikk den bare til å gå. Batteriet kom bare noen få dager før expo, forteller Grønvik. Expo er høgskolens årlige presentasjon av studentenes bachelorarbeider. Den nybakte bachelorkandidaten forteller at de skulle arbeide videre med el-crosseren fra i fjor, men de skulle bygge den om til en ny prototype med clutch. Dermed bygde de om den nedre delen av ramma, monterte inn clutch og girkasse fra den gamle bensinmotoren sammen med el-motor. Sylinder, stempel og veiv ble erstattet med el-motor og en ny gjennomgående aksel. – Vi ville teste den ut med og uten clutch og prøve å finne ut hvilke fordeler og ulemper det har, forklarer han. Det har aldri tidligere blitt bygd en elektrisk sykkel som kan konkurrere i MX2-klassen. Nå fikk de litt bedre tid med den, og har gjennomført flere tester i en ordentlig crossløype. Testkjører var landslagskjører Håkon Mindrebøe, som ble nummer to i NM i fjor. Dermed har de fått kyndig og profesjonell hjelp med testingen av sykkelen.
NYTTIG MED CLUTCH – OVERFLØDIG MED GIR
Ettersom de bygde om en klassisk MX2, bensindrevet crosser, satt det allerede en girkasse der og de fikk også testet ut sykkelen med gir. Gir er ikke vanlig på elektriske kjøretøy, og studentene ville prøve å finne ut om det var noen fordel å bruke det. – Vi har nå drevet den slik at femtegiret gir samme toppfart som før ombyggingen, sier han. De gjennomførte tester av sykkelen med gir og fant ut at giringen egentlig ikke har noen effekt. Elektromotoren har så høyt dreiemoment at det ikke har noe poeng å gire, og sykkelen ble ikke noe raskere med det. Clutchen fant de likevel ut hadde en funksjon.
– Føreren følte den var mer kontrollert med clutchen, forteller han. Testføreren kunne benytte clutchen for å kontrollere kreftene i sykkelen. Dermed viste det seg nyttig å beholde clutchen på el-sykkelen. Med clutchen føltes sykkelen mye mer likt en vanlig bensin-crosser. Spesielt i start og i teknisk krevende svinger hadde clutchen nytte. Andre el-sykler justerer kraft kun med gasshåndtaket – noe som gir en uønsket funksjonsforsinkelse pga. rotasjonsmassen til el-motoren.
Likevel er ikke batteriteknologien kommet langt nok til at el-crosseren kan erstatte en bensindrevet MX-sykkel. – Batteriet er ikke stort nok. Det holder bare i 20-25 minutter med hardkjøringen i cross-løypa, sier han. Han mener de egentlig burde ha laget et helt nytt rammedesign bedre tilpasset elektrisk drift. Da kunne de fått et annet tyngdepunkt og plass til større batterier. Tyngdepunktet for batteriet burde vært lenger nede. Han tror noen andre studenter nå vil arbeide videre med prosjektet og kanskje lage en bedre løsning til neste år.
VERDENSLEDENDE
I tillegg til Svein Mindrebøe, far til testkjører Håkon og ingeniør ved høgskolen, har de hatt høgskolelektor Truls Arne Frednes som veileder. Begge er opptatt av motorsykler, og han forteller at de en dag satt og pratet om det i lunchen og kom inn på at motocross er forbundet med mye støy. – Da fant vi ut at vi rett og slett ville bygge en sykkel, forteller han. Frednes gir Mindrebøe mye av æren for prosjektet. Han har i følge høgskolelektoren vært en viktig ressurs i denne sammenhengen. Det er nå andre året de kjører dette prosjektet. Gjennom prosjektet i fjor ble vi kjent med hvor elmotorsykkelverden er i dag, vi fikk kjøpt inn el-motor, kontroller og batteripakke, og fikk montert sammen en godt fungerende motorsykkel. Heldigvis ble det gjort gode valg av komponenter i fjor, siden prosjektet i år har vært låst til å bruke det meste videre.
– Men nå har de brakt prosjektet et steg videre, fastslår han. Han forteller at de var på research-tur i 2013 EICMA i Milano, Europas største mc-utstilling. Da så de at slike prosjekter, som omfattet elektriske crossere, kunne være verdensledende. Det skjer nemlig lite på den fronten ute i verden. – Mye av det som var gjort var veldig amatørmessig, sier han. Den største utfordringen med et prosjekt som dette er kompleksiteten i oppgaven. Det er utrolig mange ting som må tilpasses og tas hensyn til. Grønvik mener de egentlig burde hatt med seg studenter fra andre linjer. Prosjektet deres ble nemlig meget tverrfaglig.