Navn som Leif «Basse» Hveem, Leiv Samsing, Henry «Stompa» Andersen og Aage «Skælken» Hansen var de store publikumsheltene. På 60-tallet dukket Sverre Harrfeldt opp og fikk med seg VM-sølv på Nya Ullevi. Vesle og intime Dælenenga Stadion, midt mellom Grünerløkka og Rodeløkka og nærmeste nabo til Freia Sjokoladefabrikk, ble sentrum for den enorme speedwayinteressen rett etter krigen. På ti speedwaystevner i 1949 var det flere enn 100.000 tilskuere innenfor portene, altså et snitt på mer enn 10.000, men da var det også fullpakket på tribunene.

Det er vanskelig å se for seg en likedan situasjon i dag, med brølet fra speedwaysykler i fri dressur midt blant bygårdene i Oslo sentrum. Det blir omtrent som om vi skulle kjørt dragracing på Karl Johan en hverdagskveld. Men publikum var sulteforet på underholdning etter krigsårene og tett og tøff motorsport var hva folket aller helst ønsket å oppleve. Speedway har sånn sett alltid vært det perfekte formatet for en motorsport som både er enkel å forstå og foregår på et kompakt arena med full oversikt for alle tilskuere. Internasjonalt er speedway også i dag, først og fremst med det fantastiske Grand Prix-sirkuset, en enorm publikumsmagnet og en svært tv-vennlig sport.

STORE PROFILER

De største profilene i norsk speedway er å finne først og fremst i etterkrigsårene. Leif «Basse» Hveem, som tok 11 Nordiske Mesterskap og ble Europamester i langbane i 1957. Leiv Samsing var kjøreren som behersket de fleste grener. Han vant NM både i speedway og langbane og ble Nordisk Mester i bakkeløp i 1947. Senere hevdet Samsing seg også som en meget habil rallyfører og han var dessuten president i NMK i flere år.

Henry «Stompa» Andersen og Aage «Skælken» Hansen var to førere som satset hardt både nasjonalt og internasjonalt på 50-tallet. Henry Andersen klarte mesterstykket å vinne den såkalte Kontinentfinalen i speedway på Bislett i 1955 og ble med det kåret til Europamester, foran et rekordpublikum på ikke mindre enn 22.300 tilskuere. Aage Hansens karriere overlappet «Stompa» og han overtok som den dominerende kjøreren på slutten av 50-tallet. I 1957 vant han NM, Nordisk og kvalifiserte seg også til VM-finalen på Wembley.

I 1966, egentlig tre år etter at han hadde lagt hjelmen på hylla, gjorde Aage Hansen comeback i Nordisk mesterskap for par og vant sammen med Sverre Harrfeldt. Nettopp Sverre Harrfeldt var den siste av de store – og kanskje den største av dem alle – i norsk speedways gullalder på 50- og 60-tallet. Han kjørte profesjonelt for klubber som Wimbledon og West Ham i England i en årrekke, og var absolutt en av de beste i verden. I sin absolutt beste sesong i 1966 ble han Nordisk mester både individuelt og for par, og klarte i tillegg å ta sølv i VM på Ullevi i Gøteborg, etter briten Barry Briggs.

STJERNER I POLEN

Det har vært lenge mellom triumfene for norske speedwaykjørere de siste årene, men to førere har utmerket seg med solide profesjonelle karrierer og sterke internasjonale resultater. Lars Gunnestad fra Lier måtte få dispensasjon for å delta i sitt første senior-NM i 1988. Han var nemlig bare 17 år og hadde ikke førerkort for stor motorsykkel. Dette hindret ham imidlertid ikke fra å ta sitt første NM-gull i suveren stil på Vinsvoll-banen. Senere ble det ytterlige ni NM-gull og en sterk proffkarriere i Polen og England, for Sheffield Tigers og Poole Pirates. For sistnevnte klubb ble Gunnestad engelsk ligamester i 1994.

Rune Holta fra Randaberg i Rogaland er den siste norske kjøreren som har utmerket seg internasjonalt, men da som polsk statsborger fra 2002. Holta var med på det polske laget som vant FIM Speedway World Cup i 2005, 2007 og 2010, han har to individuelle seire i Grand Prix-løp og ble i 2010 nr. 4 sammenlagt i Grand Prixserien. Holta har hatt en lang og suksessrik profesjonell karriere både i Polen og England og er i 2016 faktisk stadig aktiv i den svenske ligaen.

LYS FREMTID

Det er ikke til å underslå at speedwaysporten har ført en ganske anonym tilværelse i Norge de siste årene, men tidligere NM-vinner i lettvekt og tv-reporter Arve Eker mener definitivt at det er lys i enden av tunnelen. – Speedway har absolutt en framtid i Norge om vi ser på utviklingen de siste par årene. Jeg overvar Nordisk landskamp på Lunner i august 2016 og ble ærlig talt svært positivt overrasket over nivået på de norske kjørerne, og da i særdeleshet Lasse Fredriksen og Glenn Moi som hamlet opp med dansker og svensker så det var en fryd å se. Det var også moro å se satsingen til unggutta i det norske rekrutteringslaget som stilte opp. Opplevelsen på Lunner gledet et gammelt speedway-hjerte, sier Arve Eker.