Hjem, kjære hjem
Vi nordmenn rett og slett elsker landet vårt og er stolte av våre dype fjorder, høye fjell, intime byer – og ikke minst av flagget vårt. Mindre enn en uke gjenstår til jeg reiser hjem for å kjempe om min første VM-rundeseier på hjemmebane.
Det er klart for FIA World RX of Norway.
At tidenes første norske VM-runde i rallycross skal kjøres nettopp i selveste Hell, er lite vi nordmenn reagerer på. For engelsktalende mennesker er historien en helt annen.
Visst heter det knøttlille tettstedet Hell, men tro meg når jeg sier at det er mer en himmel på jord i mine øyne. I Hell ligger en av VM-sirkusets råeste og morsomste baner, og min hjemmebane passer meg som hånd i handske.
Det lille tettstedet ligger bare 30 kilometer utenfor en av Norges største byer, Trondheim. Bare et par minutter i bil unna Hell ligger Trondheim Lufthavn. Og midt i dette ”Hell” ligger mitt ”Mekka” – Lånkebanen.
Bare to ganger i min tidligere rallykarriere har jeg reist ”hjem” for å kjøre VM-løp. I 2007 ble det fjerdeplass, og i 2009 sjetteplass da Rally Norway fikk sjansen to ganger i WRC. Senere har Swedish Rally svingt innom Norge på enkelte fartsprøver, men det blir ikke helt det samme.
Neste helg skjer det igjen! Norge får VM-runde i motorsport, og jeg skjelver av forventninger. Intet ville fryde meg mer og gi sterkere seierssug enn at hele Trøndelag og Bilsport-Norge slår ring om en slik mulighet. Jeg blir tent av folkefest og jubel når jeg kjører løp!
Lånkebanen er spektakulær, og den er en av favorittene mine i VM. Mye terreng, vanskelige svinger, stor fart og hoppet over målstreken er ingredienser jeg ikke blir mett av.
Da jeg vant tidenes første VM-runde i rallycross for en måned siden, var det en ubeskrivelig følelse – ikke ulik den jeg fikk i rally i 2002. Likevel var det tilbakebetalingen av all jobben som ligger bak, som ga den beste følelsen for så vel meg selv som resten av PSRX-teamet.
Suksess hjemme i Hell vil overgå Portugal-triumfen.
Punktum.
Hjemmebane er hjemmebane uansett – slik tror jeg det er for alle sports- og idrettsutøvere.
Jeg reiser til VM-runde nummer tre med store forventninger og forhåpninger. Hittil har bilen vist seg å være både råsterk og ikke minst pålitelig. Teamet mitt fungerer svært godt, og alle trekker i samme retning på vei mot det store målet.
Etter VM-runden i England i slutten av mai, var det en del oppretterjobb som måtte gjøres på bilen etter smellen den fikk i semifinalen. Vi har hatt god tid til å samle litt overskudd også. Måten jeg gjør det på er å reise på løp!
Å være med min sønn Oliver på crosskartløp i Norge og Sverige, er akkurat hva jeg trenger for å samle overskudd. Jeg sover lenge og godt om nettene, nyter livet med familie og venner og ser på bilsport for barn og unge.
Fins det noe bedre? Neppe for meg!
I helgen var vi i Arboga, der Oliver kjørte SM-runde i crosskart. Det gikk strålende inntil finalen, der Oliver først rullet, så skar motoren seg ved restart.
Hva får man gjort – annet enn å prøve igjen neste gang?
Nå reiser jeg hjem til Hell!
Hilsen Petter Solberg
