I en spesialbygget bil kjemper Mats Öhman mot Petter Solberg & co. Det handler om vilje. Da er det umulige mulig.
Mats Öhman ler. For han er det en drøm som går i oppfyllelse hver eneste gang han setter seg inn i rallycrossbilen. Når han først har kommet seg inn i «kontorstolen», er han akkurat som de andre arbeiderne. Da handler det om å prestere.
Bilen kjørte Timmy Hansen inn til 3. plass sammenlagt i EM i fjor.
– Den kan jeg i alle fall ikke skylde på. Det er kun opp til meg selv, smiler Mats Öhman.
I Sverige er han godt kjent i rallycrossmiljøet. I fjor vant han sølv i det svenske mesterskapet. Han er også europamester i snøscootercross, og svensk mester hele sju ganger. Men i 1998 var det full stopp med scootercross. En ulykke i St Petersburg snudde livet opp ned for Öhman. Beina var lammet, og fingrene ble knust. Men konkurranseinstinktet var like sterkt.
Nektet å slutte
Den lidelsen var så sterk at han nektet å gi opp motorsporten. I 2001 var han tilbake, i supernasjonalklassen i rallycross. Fra 2005 har han kjørt supercars.
Nå er Öhman kommet så langt at han stiller opp i EM-rundene i det gjeveste Supercars-sirkuset. Hittil i år har kjørt både på Lånkebanen og Lydden Hill. For 49-åringen fra Älvsbyn i Nord-Sverige er Lånkebanen hjemmebanen.
– Det er bare 70 mil, og vi satte opp en buss fra hjembyen for våre supportere. Dette er jo nærområdet vårt. Det er alltid lengre nordover enn sørover. Vi i nord er vant til avstander, smiler han.
Öhman-teamet består av førerne Mats og nevøen Emil (28). Emil har tatt over Citroën-bilen som Timur Timerzyanov kjørte inn til sammenlagtseier i EM i fjor. I tillegg har de med seg to mekanikere.
– Når sjansen åpnet seg for å overta bilen som Kenneth Hansen har bygget, føltes det riktig. Bilen er helt fantastisk å kjøre. Nå får vi også support av Hansen-teamet under løpene, og det gir også bra sikkerhet for oss, sier Öhman.
Armen festes
Hvordan kontrollerer Mats Öhman kruttønna med 600 hestekrefter i en bil uten et vanlig ratt, hvor han selv ikke kan bruke fingrene eller er uten sjanser til å bruke fotpedalene?
– Høyrearmen festes rundt en spake mens albuen ligger i en bøyle. Skyves spaken bakover, gir jeg gass. Skyves spaken framover er det brems, forklarer han.
I tillegg må Öhman også ha full kontroll på albuen.
– Beveger jeg albuen utover, girer jeg fra første til andre. Går albuen innover girer jeg ned, forklarer 49-åringen.
Venstre hånd er festet rundt en hendel, som fungerer som et ratt.
– På startstreken bruker jeg venstre albue til å holde clutchen, noe som fungerer godt, sier han.
– Hvor fant dere alle løsningene?
– Det har tatt tid, og det var bare å prøve og prøve til vi fant løsningene. Du finner ikke slike løsninger i bøker, men nå tror jeg ikke vi kan tilpasse bilen mer optimalt for meg. På startstreken er det kun opp til meg selv.
– Hva er den største utfordringen for deg sammenlignet med de andre førerne?
Det er å komme meg ut og inn av bilen. Når jeg står på startstreken. Ja, det føles som jeg er helt frisk, akkurat som alle de andre, sier han.
– Blir du ikke redd?
– Nei, jeg har konkurrert med snøscooter, og disse bilene er mye sikrere. Den eneste utfordringen vil være om det skulle begynne å brenne. Jeg klarer å komme meg ut selv, men det vil ta for lang tid. Før løp går jeg alltid gjennom med redningsmannskapene hva jeg trenger hjelp til, sier Öhman.
– Hva er din styrke i rallycross?
– Jeg sladder lite. Fra snøscooterkjøring er jeg vant til å kjøre rette linjer, og også til å lære meg banene raskt, sier han.
Gleden over å kunne konkurrere på lik linje med konkurrentene, til tross for sin funksjonsnedsettelse, betyr mer enn topplasseringer.
– Det viktigste for meg etter ulykken, var å få fortsette og konkurrere. Det er konkurransegleden som driver meg, sier Öhman.
Les også:
Solberg nærmer seg ny VM-tittel