En av mitt bilsportslivs viktigste erfaringer var som ung og urutinert rallyfører å sitte på med Colin McRae og Tommi Mäkinen i rallybil.
Å se og kjenne på nivået til verdens beste i min sport var helt avgjørende for hvordan jeg videre staket ut min egen vei mot toppen. Jeg maste mye for å få det til, men har aldri angret i ett sekund siden – selv om jeg hater å sitte på med andre.
I over ett år har min nå 13 år gamle sønn mast på meg om å få være min kartleser i rallybilen. I det lokale vinterløpet Finnskogsvalsen i svenske Värmland så jeg muligheten til å oppfylle Olivers ønske. To dager far og sønn-tid i vår historiske Ford Escort MkII ble en fantastisk opplevelse for oss begge!
Bare seks år gammel rullet jeg mine første metre med bil på egen hånd. Det var ikke lovlig, men på slutten av 1970-tallet og midt ute på landsbygda hjemme i Spydeberg var det andre tider også på det området. Oliver var minst like tidlig ute og har kjørt karting så lenge han kan huske. Tre titler og ni enkeltseirer spant han inn til forrige sesong i crosskart. Drømmen hans er å bli rally- og rallycrossfører – og å slå meg! En av hemmelighetene for å klare det, er å se, kjenne og oppleve hvordan jeg kjører bil.
Å være kartleser i rally er noe av det vanskeligste jeg kan tenke meg. Man må ha full oversikt, timing, rytme. Man må være selvsikker og bestemt, nøye, presis og svært konsentrert. Det kartleseren forteller meg om hvordan veien ser ut noem hundre meter foran oss, avgjør fart, sporvalg og hvilket fokus jeg skal ha på hver eneste meter av en fartsprøve i rally. Kartleseren er førerens forlengede syn. Kun den dyktigste kartleseren er i stand til å lede den beste føreren inn til seirer på øverste nivå. Jeg har jobbet sammen med noen av verdens beste kartlesere; Phil Mills, Cato Menkerud og Chris Patterson er blant dem.
Oliver hadde aldri før lest noter i bil. For bare fire måneder siden ble han gammel nok til å få tillatelse til å sitte på i rally i henhold til svenske regler. Jeg var svært spent på hvordan han ville løse rollen. Sportslig sett var det uviktig, men vi skulle kose oss og nyte turen sammen, og da er det fint om begge er fornøyd med seg selv.
En kort instruksjon av mamma Pernilla før start var alt Oliver tok seg tid til av opplæring. Fra crosskartkjøringen har han lært seg å fokusere og konsentrere seg. Den egenskapen kom godt til nytte her.
Vi spant ut fra start på første fartsprøve, og Oliver gikk offensivt løs på notene.
Et kort stykke ut på prøven spurte han brått: «Går det fint, eller, pappa? Klarer jeg meg bra?»
Ikke helt etter boka i full sladd på hvite vinterveier og med neste sving bare noen få meter unna.
«Ja, ja – kjempebra… Les notene, du!»
Vi kom til mål på hederlig vis. Oliver var veldig fornøyd og stolt – og minst like stolt var jeg. Vi hadde en veldig koselig tur sammen i bilen, og jeg er helt sikker på at det ble en lærerik helg for Oliver i tillegg.
Samarbeidet gikk stadig bedre, og mot slutten av det 130 kilometer lange rallyet på snø og is, tok vi kraftig innpå de to i tet. Vi vant vår klasse på siste fartsprøve og var bare 8 sekunder unna annenplass sammenlagt.
Målet vårt om topp tre i klassen og topp ti totalt i Finnskogsvalsen ble nådd!
Å tilbringe tid med barna er det beste som finnes. I en ellers travel hverdag for både liten og stor er det minnerike opplevelser som gir en ekstra dimensjon i forholdet mellom foreldre og barn. Senest i sommer hadde Oliver og jeg en «Road Trip» sammen gjennom Sverige i campingbilen vår, og begge nøt dagene langs landeveien. Vi er også mye ute og kjører ATV, snøscooter og iskjøring, vi fisker litt og gjør andre aktiviteter sammen.
Mens jeg skal forsøke å forsvare VM-tittelen i rallycross i år, skal Oliver forsøke å gjøre det samme med tre titler i crosskart; det nordeuropeiske, svenske og norske.
Vi får nyte konkurranselivet på hver vår kant så lenge det varer.
Om 5-6 år kan det hende vi kjemper om samme trofeer…
