NMKs oppstart var 7. juli 1916. 28. juli 1916 ble stiftelsesmøte for Norsk Motorcyckle- Klub avholdt. NMK skulle imidlertid bli organisasjonens navn først flere år senere. Norsk MotorcyckleKlub var navnet de syv stifterne ga klubben denne sommerdagen for nå 100 år siden, i skyggen av første verdenskrig.
«BRØLENDE UHYRER»
Motorsykkelen kom til Norge like før første verdenskrig brøt ut i 1914. De «brølende uhyrer» vakte oppmerksomhet og framfor alt betydelig forargelse på norske veier, som fortsatt var dominert av hest og vogn. Det norske samfunn var bare så vidt på vei inn i motorkjøretøyenes tidsalder, og så vel folk som fe var raske til å sprette ut i grøftekanten når de iltre tohjulingene var i nærheten. Friske ukvemsord og bistre miner var noe de første modige førere av biler og motorsykler måtte venne seg til å leve med i pioner-årene på norske veier. Den trange starten og motstanden fra folk uten synlig begeistring for framskrittet, tok ikke motet fra stifterne av klubben. Allerede i 1914 hadde faktisk Marienlyst i Drammen vært arena for et par hastighetsløp.
BENSINRASJONERING
Selv om tidene var tøffe for motorfolket møtte man stor forståelse fra myndighetene, og klubben søkte straks et samarbeid. I 1917 medførte krigen at det ble innført bensinrasjonering, og «unyttige» gjenstander som motorsykler ble stående trygt parkert. Samme år skjedde også noe gledelig. Kontakt ble etablert med Svenska Motorklubben, og et mangeårig og godt samarbeid innledet. Siden selve kjøringen av motorsykkel måtte opphøre begynte man i stedet med demonstrasjonskvelder. Dette skulle vise seg å øke interessen for motorsykkelen og klubben betydelig. På disse kveldene ble sykler og motorer demontert, nye modeller vist fram og kunnskapen om kjøretøyene steg merkbart. De månedlige møtene var meget godt besøkt, og medlemstallet steg jevnt og trutt disse årene.
VINTERKJØRING
Etter krigen startet naturligvis aktiviteten opp igjen for fullt, og man begynte også å utforske kjøring vinterstid. Klubben sendte sin første representant utenlands for å overvære København Motor Klubs vinterløp , det første i Norden etter krigen. 29. juni 1919 arrangerte NMK sitt første motorsykkelløp. Løpet var hele 350 kilometer langt og gikk fra Kristiania til Hønefoss, langs Krøderen til Vikersund, Kongsberg, Fokstad, Drammen og tilbake til hovedstaden.
Løpet var en generalprøve for en stor og vågalbedrift: Et løp fra Kristiania til Trondheim. En nærmest uhørt avstand for et løp for 72 år siden. Det gikk ikke lang tid før Trondhjemsridtet ble en realitet. 12 deltakere, blant dem en danske, deltok i løpet 29.–31. august. Været var aldeles ufyselig under dette det lengste motorløp i Norge til da, og halvparten av de startende måtte gi seg etter motortrøbbel. De seks som fullførte leverte uten tvil strålende prestasjoner.
NAVNEBYTTE
I 1931 fant man ut at tiden var inne for en omdøping. Selve navnet Norsk Motor cycleKlub viste seg diskvalifiserende i en del sammenhenger. Medlemmer som solgte motorsykkelen og gikk til investering av bil, regnet automatisk med at klubben utelukkende var for de med tohjulinger. Klubben skulle være en organisasjon for alle motorinteresserte og eiere av slike kjøretøy, både når det gjaldt sport, trafikk og turisme. Et navnebytte er aldri enkelt, og diskusjonene ble faktisk til en omfattende strid før man kunne enes. Det var ikke enkelt når man skulle finne et navn som ivaretok alles interesser. Samtidig var klubben landets eneste og ansvarlige organisasjon for motorsyklister, og den klubb med ansvaret og kontrollen med to-hjulingenes konkurranser. Etter sterk strid klarte man å få til et kompromiss: Norsk Motor Klubb.
NY KLUBB
I 1977 ble NMKs motorsykkelaktivitet skilt ut av NMK i en egen organisasjon for å få lagt denne delen inn i idretten. På den måten ble motorsykkelsporten gitt status og utviklingsmuligheter som i ettertid har gjort dette til stor idrett i Norge. Dette er det som i dag er Norges Motorsportforbund. NMK innehar i dag 103 klubber og cirka 13.000 medlemmer som representerer alle grener.