Neste år håper Maja Udtian å kjøre full EMsesong. Foto: Privat

– Jeg er aldri redd, men jeg har stor respekt. En liten feil, og hele greiene kan gå i luften. Det har skjedd før.

20-åringen fra Sør-Trøndelag vet at marginene er små i motorsport, men i dragracing er motorene så ekstreme at det nesten er umulig å forstå. 10 000 hestekrefter, null til hundre på under sekundet og toppfart på rundt 500 kilometer er dataene vi må forholde oss til.

– Vi kjører med nitro-metan, og opplever fem G i starten. I dragracing blir det ikke bedre, G-kreftene bare maser på hele veien. Det er nesten som en rakett, heftige greier, sier hun. I det Maja Udtian krysser mållinjen etter 1000 fot, felles to fallskjermer ut. Uten dem….

– Vi har ingenting å stille opp med uten fallskjermene. Bremsene alene greier ikke å stanse doningene. Pappa opplevde en gang at fallskjermene ikke slo seg ut, og han havnet i en åker langt borte. Vi skal huske på at nedbremsingsfeltet ofte er flere hundre meter, sier hun.

 

– SOM Å LØPE MARATON

Etter et drag på noen få sekunder, er pulsen bokstavelig talt i hundre. – Det bobler over, jeg er andpusten og det kjennes ut som om jeg har løpt maraton. Påkjenningen er stor.

 

UHELL HAR UDTIAN ALDRI OPPLEVD

– Heldigvis, men det gjelder å være fokusert, og man kan ikke være redd. Påkjenningene er ikke store bare for føreren. Motoren må tas fra hverandre etter hvert drag på 305 meter. – Motoren plukkes fra hverandre etter hver eneste kjøring, og ofte skiftes et stempel eller et lager etter dragene. Økonomisk gir dragracing som de fleste andre motorsportsgrener mer utgifter enn inntekter.

– Jeg vil ikke si noe om vårt budsjett, men uten sponsorene hadde det ikke vært mulig å drive med dette. Alt jeg tjener går til bil. Blant annet har jeg privat en Buick Riviera fra 1965, som jeg kjører rundt med på finværsdager hjemme på Frøya, smiler Udtian, som jobber som assistent innenfor helsevesenet de dagene hun ikke er opptatt med dragracing.

Foran dragene er ikke Maja Udtian nervøs, men svært konsentrert.

 

ARVEN FRA FAR

I motorsport som i andre sportsgrener begynner gjerne barna med det samme som foreldrene. Da Maja Udtian ble født i 1997 var pappa Paul Ingar Udtian aktiv dragracer, og det tok ikke lang tid før datteren var med på konkurransene rundt om. Som niåring begynte frøkenen selv å kjøre junior dragster, og nå er frøyværingen inne i sin 11. sesong.

– Jeg har egentlig aldri vært fristet av å prøve andre motorsportsgrener, men hvis jeg ikke hadde holdt på med dragracing tror jeg det ville vært drifting. Samtidig følger jeg med på annen motorsport, sier hun. Hestekrefter og høy fart er ikke bare det som frister Udtian med dragracing.

– Miljøet er kjempebra. Samholdet er suverent, og alle hjelper hverandre og vi gleder oss over andres fremganger. I tillegg er det sosiale topp, og vi møtes om kveldene for å snakke og være sammen. I fjor bodde jeg seks uker i bussen, og det samme blir
det sikkert i år. Da er det viktig at vi trives sammen, sier hun.

 

VIL KJØRE EM

Etter noen år i klassen super comp dragster, den har lillesøster Mari nå overtatt, ratter storesøster nå en Top Fuel Dragster. Under konkurransen på Gardermoen i månedsskiftet juli og august, ville Udtian forsøke å få på plass lisensen, men det gikk ikke. Noe data manglet, og i tillegg måtte hun kjøre raskere enn 4,7 sekund med en topphastighet på minst 386 km/t. i løpet av den 1000 fot (305 meter) lange banen. Etter at Racing gikk i trykken har forhåpentligvis Udtian lyktes med å ta lisensen under et stevne i svenske Tierp. – Målet neste år er å få nok sponsormidler til å kjøre full EM-satsing. Det betyr seks løp i fire land, og målet er å hevde meg i toppen. På lengre sikt drømmer jeg om å kjøre i USA, men først må jeg lykkes i EM, sier hun.