Humøret er det ingenting å si på noen måneder før sesongen 2018 tar til. Foto: IndyCar Media

I 2014 ble 23-åringen fra Slemmestad amerikansk mester i F1600-klassen som første kvinne til å vinne et profesjonelt formelbilmesterskap. Siden tok hun steget oppover i stigen som forhåpentligvis skal føre henne til Indy Car-serien om noen år. I år avsluttet Ayla Ågren sin tredje sesong i USF2000 i Team Pelfrey.
Det ble dessverre ikke den store suksessen.
– Sesongen 2017 var som mange andre sesonger opp og ned. Dessverre hadde jeg ikke budsjett til å fullføre hele sesongen, men jeg har vært til stede på alle løp for å kunne lære så mye som mulig. Dessuten for å vise teamet at de ikke skal glemme at man er en mulighet, sier hun.

 

Lærte mye

Også i 2016-sesongen slet Ågren med å få på plass en stor nok pengesekk til å få kjørt alle løp.
– Selv om årets sesong ikke gikk så bra som jeg håpet på, var det ikke manko på læring. Klassen USF2000 hadde ett nytt chassis for året. Det var utrolig lærerikt å være med på å utviklet chassiset og oppsett sammen med Team Pelfrey og ingeniøren Tom Knapp. Det å kunne komme med tilbakemeldinger, se fremgangen i prosessen og ikke minst forbedre følelsen av bilen, var utrolig kult, sier hun.

 

Fremgang på ovalbane

Ågren trekker frem et løp på en ovalbane som den mest positive opplevelsen.
– For meg vil jeg si at det mest positive løpet i år var det siste jeg kjørte, på ovalbanen i Iowa. Et av målene denne sesongen var å tørre mer på ovalbaner. Det skrittet ble absolutt tatt, og er noe jeg vil ta med meg videre inn i de kommende sesongene, sier Ågren.
Totalt konkurrerte klassen over åtte helger fordelt på 16 løp.
– Jeg kjørte fire av disse, og totalt syv løp totalt. Min beste plassering ble en syvendeplass på Indianapolis Motor Speedway.

 

– Ser lysere ut

Som alle andre i motorsportsmiljøet jobber Ågren nå med å få i land budsjett til neste år.
– Jeg ønsker ikke å havne i samme situasjon igjen og ting ser lysere ut. Planen for neste år er å gå opp til klassen ProMazda. Det kommer et nytt chassis til sesongen 2018 for klassen, men er det samme som jeg kjørte i 2017-sesongen. Derfor er det viktig å ta med seg erfaringene, noe som kan bli nøkkelen for å lykkes, sier hun.
Ågren vet fortsatt ikke hvor hun kjører i 2018.
– Hvilket team jeg skal kjøre for er per dags dato ikke bestemt, men jeg er utrolig spent på hva neste sesong vil bringe.