– Planen var å kjøre alle EM-runder, men akkurat nå er det veldig usikkert hvor mye vi får til. Mange ting skal på plass, og både bileierne og jeg jobber spreng for å skaffe nok midler, sier 20-åringen fra Frøya.
Dragraceren fra Trøndelag innrømmer at det blir en nedtur hvis ikke EM-drømmen blir realisert.
– For min del, sponsorer og alle i teamet, er det kjempeviktig å få det til. Vi har jobbet hele vinteren, og prosessen har vært lang. Noen ganger har vi håpet og trodd, men så har det likevel ikke gått og det kan selvfølgelig være litt skuffende, forteller Udtian.EM går over seks runder, to i Sverige, to i England, en i Tyskland og en i Finland.
– Jeg legger meg ikke ned og gir opp selv om vi ikke lykkes med alt, men holder heller fokus på hva vi kan få til. Vi får se hvor mange runder vi får til å delta på i 2018, sier Udtian, som kjører i klassen Top Fuel Dragster.
Tok lisensen i Sverige
Fjorårssesongen ble en stor opptur i 2017. I august tok hun omsider lisensen
Under konkurransen på Gardermoen i månedsskiftet juli og august, ville Udtian forsøke å få på plass lisensen, men det gikk ikke. Noe data manglet, og i tillegg måtte hun kjøre raskere enn 4,7 sekund med en topphastighet på minst 386 km/t. i løpet av den 1000 fot (305 meter) lange banen. Men på svenske Tierp Arena i august lyktes hun.
– Det gikk kjempebra, og jeg kjørte inn til 4,11 sekunder og 445 km/t på 1000 fot.
Satte ny personlig rekord
I september satte Udtian kursen for England og en ny suksess.
– Jeg deltok i siste runde av Europamesterskapet, og kvalifiserte meg inn som tredje beste fører ut av ni. Dessverre fikk vi drivstofflekkasje i den første eliminasjonsrunden, og måtte stoppe bilen. Det var en liten nedtur, innrømmer hun. Likevel ga ikke Udtian opp.
– Vi fikk blod på tann. Vi satte igjen bil og trailer, og reiste tilbake til England to uker senere for å kjøre test under et nasjonalt løp. Der satte jeg ny personlig rekord med 4,04 sekunder på 1000 fot, sier hun smilende.
Nestenulykke
Alle vet at marginene er små i motorsport, men i dragracing er motorene så ekstreme at det nesten er umulig å forstå. 10 000 hestekrefter, null til hundre på under sekundet og toppfart på rundt 500 kilometer er data vi må forholde oss til.
– Vi kjører med nitro-metan, og opplever fem G i starten. I dragracing blir det ikke bedre, G-kreftene bare maser på hele veien. Det er nesten som en rakett, heftige greier, sier Udtian.
I England opplevde tøffingen fra Uttian, åtte kilometer fra kommunesenteret Sistranda på Frøya, en nestenulykke.
– Jeg lærte mye i England. I en av rundene falt rattet av på grunn av dekkvibrasjoner ut fra start. Det var lykken. Hadde jeg kjørt lenger, ville hastigheten vært for stor til å unngå en krasj. Jeg slapp gassen da jeg opplevde vibrasjonene, og da bilen stoppet var doningen parkert en halv meter fra muren.
Udtian fikk ikke skrekken, selv om det er ekstremt å sitte med rattet i fanget og en rakett av en bil som gjorde som den ville.
– Det var en ganske spesiell opplevelse, men jeg var ikke redd. Samtidig var jeg lettet da bilen stoppet. Det er lite som skiller fra et perfekt drag til en katastrofe, sier hun.