Familien Hauge er mer enn middels interessert i dragracing. Hele familien kjører løp, og lever og ånder for den fartsfylte motorsportsgrenen.

Tekst: Frank Skaufel Foto: Linda-Merethe Gare

Dragracing er verre enn harde stoffer, det er nesten umulig å komme seg ut av, ler Thomas Hauge, andregenerasjons dragracerfører i familien.

30-åringen bor på gården i Fredrikstad i en generasjonsbolig sammen med samboeren Malin Jensen. I den andre halvparten regjerer bror Markus (23), mens foreldrene Janne og Kjetil og lillesøsteren Alice (14) bor et steinkast unna gården i en nybygd bolig. På låven står over 40 amerikanske biler, noen er løpsbiler, andre er rehabiliteringsprosjekter mens de siste benyttes som bruksbiler i hverdagen.

– Da jeg vokste opp var jeg alltid med mamma og pappa på dragkonkurranser. For meg var det aldri noen alternativ. Jeg vet nesten ikke hva annet jeg kunne holde på med, sier Thomas Hauge.

MUSIKK OG BIL
Klarinett kunne vært et alternativ. Mamma Janne og søster Alice pusler litt med musikkinteressen ved siden av dragracingen, men det er liten tvil om at amerikanske biler med god akselrasjon er det viktigste for Haugeklanen.

– Pappa tok lisensen i 1981, og sammen med mamma, som også kjørte løp, holdt de på utover 1980-tallet frem til jeg ble født. For mamma ble det noe verre å være like aktiv ettersom jeg stjal både tid og oppmerksomhet, sier Thomas.

Thomas Hauge satser hardt på dragracing med sin Ford Mustang fra 1965.

Pappa Kjetil deltok 20 sesonger i EMserier, men valgte å slå av motoren i 2000. Det gikk riktignok ikke mange årene før han startet på igjen, men nå deltar han for det meste for moros skyld med sin 1995-model av Ford Mustang.

Mamma Janna har ikke satset like hardt, og tok en pause da Thomas ble født. I 2008 tok hun igjen lisensen, og er fortsatt aktiv på hobbybasis.

– Hverken mamma eller pappa greide å komme seg helt ut av miljøet. De stortrives, og derfor holder de på fortsatt. Mamma er forresten en dyktig mekaniker, og bidro like mye som guttene med skruingen på 1980-tallet, sier sønnen.

IMPORTERER BIL
Markus på 23 år drev med gokart i mange år, men satset aldri hardt på motorsportsgrenen. For to år siden tok han lisensen, og kjøpte seg en Mustang fra 1965 om er ganske lik storebrorens. Nå har han investert i en annen doning.

– Markus har bestilt seg en Ford Galaxy fra USA, som han skal bygge opp, sier Thomas, som til daglig arbeider som bilmekaniker hos en Mazda-forhandler i Fredrikstad.

Lillesøster Alice har heller ikke sluppet unna familiens dragracingvirus. Hun har frem til nå kjørt junior dragster, men flytter opp en klasse foran neste sesong.

Alice har kjørt junior dragster de siste sesongene.

– Da tar hun over Markus sin Mustang og skal konkurrere i juniorklassen, sier Thomas.

At hele familien er involvert skyldes ikke press fra hverken søsken eller foreldre.

– Vi har alle vært med familien på løp og blitt inspirert. Ingen har blitt mast på for å begynne med dragracing, og alle har bestemt det på egen hånd. Alice har for eksempel spart i mange år for å kjøpe seg racerbil, sier han.

Samboer Malin Jensen (25) har også blitt godt integrert i en den fartsglade familien, men kjører fortsatt ikke løp.

– Malin har den samme rollen som min mor hadde på 1980-tallet. Hun er en viktig støttespiller, og bidrar med alt som vi guttene ikke tenker på. En gang dro jeg alene på løp, og da jeg kom frem var det ikke mat i kjølebagen, humrer Thomas. At Malin bidrar så mye, betyr mye.

– Å være i et forhold med en som ikke deler en interesse som tar mye tid og ressurser, hadde vært vanskelig. Heldigvis synes Malin det er kjempemoro, og hun gjør en viktig jobb for meg.

SATSER HARDT
Thomas tok lisensen i 2012, etter å ha vært ute av miljøet noen år etter at han drev med rundbaneracing i årene etter 2002.

– Det var mye jobbing og lite resultater, og miljøet var ikke det samme som i dragracing. Før jeg tok lisensen, drev jeg litt på med gatebil og Street Legal, før jeg kjørte min første fulle sesong i 2012.

I år kjørte Thomas den europeiske dragracerserien, hvor han endte opp med en 5. plass med sin Ford Mustang fra 1965. Den seks liter store motoren gjør unna kvartmilen (402 meter) på 9,7 sekunder.

– Da er toppfarten 220 kilometer i timen. Ikke verst for en Ford fra 1965, sier han. Til neste år er planen å kjøre enda raskere.

– Jeg skal overhale motor og girkasse i løpet av vinteren, og da er målet å få doningen til å prestere enda bedre, sier Thomas.