Foran sesongfinalen i California hadde Aasbø en ledelse som gjorde at han ville sikre tittelen dersom han havnet blant de 16 beste. Dermed ble den første runden mot latvieren Kristaps Bluss som en finale å regne. Til tross for Aasbøs fantastiske sesong frem til dét punktet var ikke Norges driftingkonge på noen som helst måte sikker på at tittelen skulle bli hans. – Vi kjørte ett treningspass før det braket løs, og da knuste han meg. Det var absolutt ikke noen god følelse, men det gjaldt å holde hodet kaldt frem mot duellen, sier han til Racing en drøy uke etter finalen. Tiden som ledet opp til den siste runden i Irwindale var ifølge Aasbø preget av mye nerver.

– Hele den siste månenden før løpet var helt forferdelig. På den ene siden hadde jeg alle de som sa at dette kom til å være plankekjøring, men samtidig visste jeg at alle de 40 førerne kunne vinne det løpet. Det er ikke sånn at det finnes lette battles i Formula Drift, og Kristaps har en av de raskeste bilene i hele feltet, sier han. Da Bluss snurret rett foran Aasbø på den andre runden, begynte imidlertid nordmannen å forstå at det kunne gå hans vei. – Da jeg så Larry Chen fra Speedhunters stå klar på griden for å ta bilder, tenkte jeg at det var avgjort. Og da beskjeden kom, gjorde jeg tidenes burnout og kjørte omtrent over de som sto der, ler han. Aasbø klarte imidlertid å nullstille seg etter den store triumfen, og det takker han
teamsjefen Stephan Papadakis for.

– Han hjalp meg med å lande igjen. Derfra og ut var det, i all beskjedenhet, homerun etter homerun, forteller Aasbø. Etter å ha slått ut kjente navn som Daigo Saito og «Mad Mike» Whiddett i de neste rundene, ble det en drømme finale på Irwindale Speedway mellom Aasbø og Ken Gushi. Japaneren er teamkompisen til Aasbø i Scion Racing og har hatt en fantastisk sesong. Foran det siste løpet var Gushi den eneste som kunne utfordre Aasbø, og de to hadde aldri kjørt mot hverandre tidligere. – Jeg pleier å kjøre litt konservativt, men i denne finalen tok jeg i alt jeg hadde og fikk til et nærmest perfekt chase-run. Det er noe jeg har jobbet mye med, og jeg er stolt av den kjøringen jeg viste frem der. Men når finalen ble avgjort på den måten, skjønner jeg at noen lurer på om drifting er scriptet, for man kunne nesten ikke fått det bedre, sier han.

FULL FART FREMOVER

Aasbø innrømmer at det ble en litt lenger helg enn vanlig etter løpet i Irwindale. – Det var en del nordmenn i byen, så det ble en lang uke med ganske mye feiring. Nå er vi imidlertid tilbake i jobbemodus, og det er testing, sponsorjobbing og utvikling frem mot 2016-sesongen som står i fokus, sier han. Aasbø og resten av Scion-teamet kommer til å fortsette utviklingen av bilen de har kjørt med de siste to sesongene, men hva som vil skjule seg under panseret når
startskuddet for 2016-sesongen går i april er fortsatt litt usikkert. Nå er Aasbø den eneste som kjører med en firesylindret motor, og han har en del mindre krefter enn de andre bilene på griden.

– Det er nok mulig å hente ut enda litt mer krefter av motoren vi bruker nå, men da blir det fort vanskelig med kjørbarheten, forteller han. Scion-en han kjører leveres bare med en firesylindret motor i utgangspunktet, og Aasbø innrømmer at Toyota til å begynne med gjerne ville at de skulle bruke en firer. Nå har de imidlertid åpnet seg for andre alternativer, og den andre Scion-føreren i mesterskapet, Ken Gushi, kjører med en 2JZGTE-motor fra en Toyota Supra under panseret på sin Scion FR-S (eller Toyota GT86 som den heter her til lands).

– Det er blant annet en ny V6-motor vi ser litt nærmere på nå. Den er lett og kan levere en del krefter. Samtidig er noe av utfordringen for Steph å bygge noe annet enn det alle andre gjør. Og det er heller ikke noe poeng å ha 1300 hester bare for å ha det. Vi må se an hva vi faktisk trenger, sier Aasbø. Det å ha den raskeste bilen er imidlertid ikke det aller viktigste, skal vi tro Aasbø. – Grunnen til at jeg har fått til dette handler mer om at jeg har et sinnssykt bra team enn at jeg har den raskeste bilen, sier han.

LØFTE DRIFTINGEN I NORGE

De siste årene har drifting fått et mye bedre fotfeste i Norge, men det er ikke lenge siden folk flest trodde sporten besto av å spinnerundinger på en parkeringsplass. Aasbøs og hans suksess i Formula D må utvilsomt få mye av æren for sportens økte anseelse. Å se drifting i sportsnyhetene på NRK var utenkelig for bare noen få år siden, mens de i år var på plass da Fredric tok tittelen. – Det har vært veldig gøy å kunne være en misjonær og å kunne vise folk hjemme i Norge hva drifting faktisk er, sier han. Aasbø tror den økte oppmerksomheten kan bidra til at flere norske førere får mulighet til å ta enda et steg opp på karrierestigen.

– Det er mange som gjør det bra og som er på nippet til å få ordentlige sponsorer, så jeg håper dette kan gi noen ringvirkninger. Ringvirkninger får det utvilsomt for Fredric selv. Da vi snakket med ham, hadde han akkurat kommet tilbake fra New York}} hvor han hadde spilt inn en snutt som ble sendt på Jimmy Kimmel Show – et TV-program med flere millioner seere. – Sånn sett er California et veldig kult sted å være. Det er mye morsomt som skjer her borte – særlig på motorsportfronten, sier Aasbø.

I tiden som kommer har han lyst til å få gjort flere stunt i Norge. Aasbø nevner blant annet innspilling av filmer med den unike, norske naturen i bakgrunnen som et prosjekt han har lyst til å forfølge i tiden som kommer. Med en fersk seier i lomma og et hav av muligheter både i USA og Norge, er det naturlig å spørre hva en 20 år gammel Fredric Aasbø ville sagt om noen hadde fortalt dette. – Haha. Jeg drømte om dette, men trodde aldri virkelig på det. Mye av grunnen til at jeg har turt å satse på denne måten, er at jeg har tenkt hele veien at uansett hvordan det går, vil det være en opplevelse. Men hvis noen hadde fortalt meg dette for ti år siden, tror jeg ikke jeg hadde fått sove på ti år, avslutter han.