Slik så Norsk Motorcycle-Klubs logo ut frem til navneendringen i 1931. FOTO: HEIDI ENGEDAL

I 1930 hadde Norsk Motorcycle-Club 15 avdelinger og 2000 medlemmer. I 1931 fant man ut at tiden var inne for en omdøping. Selve navnet Norsk Motorcycle-Club viste seg diskvalifiserende i en del sammenhenger. Medlemmer som solgte motorsykkelen og gikk til investering av bil, regnet automatisk med at klubben utelukkende var for dem med tohjulinger. Følgelig meldte de seg ut. Klubben skulle være en organisasjon for alle motorinteresserte og eirer av slike kjøretøy, både når det gjaldt sport, trafikk og turisme.

Et navnebytte er aldri enkelt, og diskusjonene ble faktisk til en omfattende strid før man kunne enes. Det vil si: Enige ble man egentlig ikke. Det var ikke enkelt når man skulle finne et navn som ivaretok alles interesser, og samtidig var landets eneste og ansvarlige organisasjon for motorsyklister, og den klubb med ansvaret og kontrollen med tohjulingenes konkurranser. Etter sterk strid klarte man å få til et kompromiss: Norsk Motor Klubb. Men det opprinnelige Norsk Motorcyckle-Club måtte være med videre, i parentes bak det nye navnet.

SPORTSNEVNDEN

Allerede i mai 1932, ble «Nevnden for Automobilsport i Norge» organisert i et samarbeid KNA innledet med NAF og NMK. I daglig tale ble dette samarbeidet kalt Sportsnevnden, et navn som ble brukt helt til navnbyttet til Norges Bilsportforbund i 1984. I perioden etter navnebyttet ble spørsmålet om demokratisering av bilsporten et voksende tema i NMKs styrende organer. Måten Bilsportsforbundet var organisert på hadde i prinsippet vært uendret siden opprettelsen av Sportsnevnden, en organisering hvor KNA alltid satt med president og visepresident og hvor flertallet i årsmøtet også var oppnevnt av KNA.

De øvrige deltagerne i Bilsportsforbundet, NMK, NAF og MA, delte de resterende plassene i årsmøtet. KNA har alltid hatt makten over Bilsportforbundet. Både ved å skulle godkjenne vesentlige endringer, samtidig som man derfra en rekke ganger har påpekt at de internasjonale lisensrettighetene er KNAs, og at KNA når som helst kan tilbakekalle disse fra Bilsportforbundet. Etter hvert som spesielt NMK som bilsportklubb hadde vokst seg stor og landsomfattende ikke minst på grunn av bilcrossens popularitet, og NMK var sterkt influert av idrettens prinsipper, lover og regler gjennom Motorsykkelforbundet, fremsto bilsportens organisering håpløst gammeldags og udemokratisk.

STARTET ENDRINGSPROSESSER

NMK var også organisasjonen som måtte ta et ansvar for å forsøke å få til endringer. NMKs hovedstyre var opptatt av å få satt i gang en prosess overfor bilsporten. De sørget for utarbeidelse av et omfattende notat med en beskrivelse av nåsituasjonen og mulige utviklingstrinn mot en mer demokratisk organisert bilsport i Norge. Det første konkrete innspillet til Bilsportforbundet var ønsket fra NMK om å gjennomarbeide Bilsportforbundets vedtekter. En gruppe ble nedsatt og laget møysommelig et forslag til nye vedtekter som representerte et skritt i retning av demokrati omkring valg og selvstendighet for Bilsportforbundet. Forslaget måtte etter de gamle vedtektene godkjennes av KNA, som gjorde så pass mange endringer at det var nesten som å rykke tilbake til start. Akkurat dette har vært typisk for prosessen gjennom mange år. Men man var i gang.

MERKESAK

En vesentlig merkesak for demokratiseringsarbeidet for bilsporten, var NMKs landsmøtevedtak i 1993, hvor landsmøtet påla hovedstyret i NMK å arbeide for demokratisering av bilsporten. Dette ble en milepæl for arbeidet, og som det ble jobbet kontinuerlig med overfor Bilsportforbundet, men også direkte overfor KNA. Med dette landsmøtevedtaket ble en møysommelig prosess igangsatt som over år med mange delprosesser var med på å bidra til drømmen om en søknad fra Bilsportforbundet til NIF. I 2003 ble en slik søknad behandlet på Idrettstinget om opptak av bilsporten som selvstendig særforbund i idretten. Dessverre ble søknaden trukket før realitetsbehandling, men den bar noe i seg om at vi var kommet et stykke på vei i demokratiseringsarbeidet.

Verden vi lever i utvikler seg videre, og det internasjonale bilsportsforbundet (FIA) fattet etter hvert interesse for hvordan bilsporten i Norge var organisert som et underbruk av KNA, men uten egen makt og myndighet i det organisatoriske. Interessen fra Paris har ført til at de gamle holdningene og standpunktene fra KNA var kommet under et helt annet press enn det NMK noen gang hadde kunnet drømme om eller ha mulighet til å utøve.

MÅLRETTET JOBBING

De siste årene har det virkelig skjedd mye internt i Bilsportsforbundet, NMK er nå mye nærmere en likeverdig partner med KNA. Men det skulle bare mangle, siden NMK organiserer 60 prosent av hele butikken i bilsporten og er dominerende på alt fra arrangementer til førere, baneanlegg og bredde. Det er ikke sikkert at det endelige målet for bilsportens organisering er tilslutning til idretten. Men det må fortsatt gjøres grep og endringer før landsmøtets vedtak fra 1993 kan lukkes helt. Men NMK kan være stolte av, for gjennom 30 år å ha jobbet målrettet til å medvirke i stor grad til at bilsporten i dag er organisert i et forbund basert på moderne demokratiske prinsipper. Dette til ekstrem forskjell fra hvordan det var, da dette arbeidet startet i NMKs Hovedstyre på 1980-tallet.
Kilde: NMK 90-årsberetning