Arne Wiik (62) letter ikke på gasspedalen, selv om det er sønnene Andreas og Aleksander som etter hvert tok over bilsportarven som Wiik etablerte på 80-tallet. Den gangen var det Saab som gjaldt, da Wiik valgte å begynne med rally i 1988. – Joda, jeg har hatt alle type SAAB-er. Alt fra V4 og oppover. Og 900, 9000, 95, ja hele pakka. Wiik ramser opp bilhistorikken på inn- og utpust. I senere tid har det vært Audi som gjelder på privaten, men ser vi på CV-en, så var det kun det gamle svenske bilmerket som gjaldt, enten det var ute på skogen eller på banen.
VILLE FØLGE DRØMMEN
Som en voksen mann altså, i 1988, startet rallykarrieren, men på den tiden var det heller ikke det samme oppstyret og «kravet» om å være ung og lovende tenåring for å begynne og ta for seg motorsportsarenaene.
– Jeg fant ut at jeg ikke ville bli 50 år uten å prøvd det som var drømmen i alle år. Og det måtte bli SAAB. Det var bilen for meg. Ingen tvil, sier Arne Wiik, når han ser tilbake på oppstarten av rallykarrieren, i en alder av «hele» 33 år gammel. Mannen fra Råholt ved Eidsvoll måtte ikke være 18 år og storambisiøs for å oppfylle drømmen om å kjøre fort bak rattet. Lite visste han da at han ikke bare kom til å holde på i over tre tiår, men at dette ogsåskulle medføre at han nå har oppdratt to norgesmestre i norsk bilsport. Som igjen til sammen har produsert fire barnebarn for Arne, som helt sikkert vil få smaken på bilsport i en eller annen retning når de etter hvert vokser til.
SØNNER MED NM-GULL
Uansett, begge sønnene Andreas (33) og Aleksander (27) tok begge hvert sitt NM-gull i crosskart i 2007 og 2008. Ikke uten hjelp fra pappa Arne, som til tider kunne risikere å havne heat, og ikke minst finaler, med begge sønnene sine. – Det ble jo mye styr med å ha to sånne gærninger rundt der. Men jeg har mange gode minner ute på banen, sier Wiik. Han trekker fram flere episoder hvor han har kommet i dueller med Andreas og Aleksander, hvor han ikke ville ta sjansen på å blande seg inn selv.
– På Aremark i 2008, da Aleksander tok sin første seier, så var det jeg som stod i pole position. Men jeg slapp av ham fram. På Tynset ett år så stod vi alle tre i første, tredje og femte startspor. Det var veldig spesielt.
– Og ikke minst i Latvia, hvor vi ble én og to der Aleksander vant foran meg. Han klarte å presse seg forbi, og da skjønte jeg at det ikke var noe vits i å henge på. Da lagde jeg i stedet heller en luke til han.
Han startet sent, men har likevel holdt på i snart 30 år, Arne Wiik. Først med rally, så med bilcross, og det siste tiåret har det vært crosskart for hele familien, for alle pengene. FOTO: ANDREAS SCHEEL
«MR. SVARTFLAGG»
Crosskarteventyret startet på midten av 2000-tallet, hvor yngstesønnen Aleksander maste på å få kjøre bilcross. Men da hadde Arne allerede fått erfare hva det innebærer med sønnen Andreas, så han ville finne en ny vei for minstemann. Og han tenkte ikke minst på sin egen karriere i bilcross. For på midten av 90-tallet gikk han fra skog til bane, men fremdeles som en trofast SAABmann.
– Det var noe nytt med SAAB-er på den tiden. Det var jo veldig greit da, med lite bud og alt mulig. Det var boble som gjaldt, forhjulstrekk var ikke så vanlig. Det var
jo utrolig moro å kjøre bilcross også da, minnes Wiik. Han fikk til og med tilnavnet Arne «Svartflagg» Wiik en periode, noe sønnen Aleksander har fortalt oss.
– Stemmer nok det ja. Jeg kom ofte sist ut i starten, så jeg måtte dytte meg fram. SAABen gikk fort i svingene, vet du. Men det ble noen episoder ja, minnes 55-åringen.
Arne Wiik har ingen planer om å slutte med bilsport. FOTO: SIMEN NÆSS HAGEN
UTVIKLER CROSSKARTGRENEN
Bilcrosskarrieren har han vinket farvel til da både han og sønnene etablerte seg i crosskarten, og det er her Arne holder det gående. Nå i den sprett nye klassen Xtreme, der han like gjerne sikret seg agenturet for merket Speedcar, en spansk fabrikk som har hatt en voldsom vekst i hele Europa. En litt større crosskart enn de tradisjonelle crosskartene her i nord, med 750-kubikks motor, nærmere 150 hestekrefter, og 0 til 100 km/t på i hvert fall tre sekunder.
– Denne klassen har kommet for fullt. For to år siden var vi tre stykker i Höljes. I år var vi over 50 i klassen. Det var ganske tøft da. Nå må man jo bare stå i ramma, for mange har fått øynene opp for dette, sier Wiik. Derfor nøyer han seg ikke bare med å selge Speedcarene. Han må delta selv, hvor han fikk smake på det som i praksis var et EM-felt fra flerfoldige nasjoner fra hele Europa under NEZ-løpet i Sverige tidligere i år.
– Det er utrolig moro å kjøre og sladde litt. Også er det artig å vite hva du driver med og man har jo lyst til å være med og utvikle sporten videre. Jeg har ikke noe lenger noe forhold til resultatlistene, annet enn at jeg har lyst til å fullføre bra. Men det viktigste er å ha fine helger og komme hel hjem. Da er målet nådd.
– Kjører du når du passerer 70 år? – Det får vi se, du merker at det er fysisk og at du får litt juling. Så man kjenner det på helsa. Men så lenge du syns det er moro, og kroppen er med, så er det ingen grunn til å gi seg.
